Andakt: Det skriftene gir oss (uke 29)

Av Gjermund Aglen.

 

«Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir.»

                                                                                              Rom. 15,4

 

Paulus fant sitt håp, sin trøst og sin tålmodighet i skriftene. Paulus var en mann som hadde hatt sterke erfaringer med Jesus. Han hadde opplevd en total forvandling. Han hadde sett og gjort tegn og under som de fleste av oss bare har lest om. Paulus var en mann med erfaring.

Likevel er det ikke i sine erfaringer han søker lærdom og trøst, men i skriftene.

 

Jeg skal ikke påstå at åndelige erfaringer og opplevelser ikke er viktige, de kan være trosstyrkende og, som i Paulus’ tilfelle, en vesentlig årsak til at troen i det hele tatt oppstår. Likevel er det noe som er viktigere enn erfaringer og opplevelser. Det kommer nemlig dager da opplevelsene kommer på avstand. Det kommer dager da Gud føles langt borte, da tegnene og undrene uteblir. I motsetning til hva en kan få inntrykk av fra enkelte forkynnere, er ikke livet som kristen en evig rus i Den Hellige Ånd. Herren gir deg ikke alltid et under når du ber om det, Han helbreder ikke alltid, selv om du tror aldri så sterkt.

 

Det kommer en dag da troen må stå på egne ben, det kommer en dag da følelsene ikke bygger troen opp, men motarbeider den. Hvor kan du da finne trøst, hvor kan du da finne håp, hvor kan du da finne tro?

Det er noe som er skrevet, lenge før vi opplevde noe som helst. Gud har gitt oss sitt ord, pålitelige skrifter som ikke forandres når våre omstendigheter eller følelser forandres.

 

I vår norske bedehuskultur har det kanskje vært for lite rom for åndelige opplevelser og erfaringer opp igjennom. I dag frykter jeg at vi kanskje har gått for langt i en annen retning. Vi har fått en erfaringsbasert kristendom der vi ikke lenger studerer skriften og søker Guds vilje og ledelse i Bibelen, men heller søker åndelige opplevelser og forventer at Gud skal lede oss gjennom våre følelser. «Vi må skru av haue’ så vi kan ta imot med hjerte’» som en forkynner sa engang.

 

Jeg vil tilbake til en skriftsbasert kristendom, gjerne med opplevelser og følelser med på lasset, men med skriften i bunnen. Der vi ikke lar oss styre hverken av tradisjoner eller moter, men der vi søker lære, håp og trøst i det som før er skrevet.

 


Del denne artikkel på e-post

Del med dine venner: