Ukas andakt: Hvem tjener du? (uke 32)

Av Gjermund Aglen

 

«Han var regnet med blant oss og hadde fått samme tjeneste og oppdrag.»

                                                                                     Apg. 1, 17

 

Dette er skrevet om Judas, forræderen, han som sviktet. Han var regnet med blant oss, og hadde fått samme tjeneste og oppdrag.

(Så vil kverulanten kanskje si at Judas’ svik var nødvendig for Guds plan. Det var det ikke, jødene kunne utmerket godt ha korsfestet Jesus uten Judas’ kyss, Gud er ikke avhengig av det onde for at Hans planer skal gjennomføres. En ond gjerning blir ikke god, selv om den får noen gode konsekvenser.)

 

Judas var med; han var en av de tolv, en av lederne blant de kristne. Han hadde fått samme tjeneste og oppdrag, og tilsynelatende utførte han det.

Judas var med; han så de samme undrene som de andre disiplene. Han var vitne til mirakler de fleste av oss bare har lest om. Han deltok på lik linje med de andre disiplene. Han spiste fisk og brød sammen med de 5000, han så Jesus gå på vannet, han så lamme gå og blinde få synet, han så Guds rike tre inn i denne verden.

Judas var med; når Jesus underviste og talte til disiplene, når Han ba for dem. Han kjente Jesus, så ham med egne øyne, hørte hans stemme med sine egne ører.

Likevel gikk han i en annens tjeneste. Kanskje var han oppriktig i begynnelsen, og så gikk over til den andre siden, kanskje var han hele tiden en ulv i fåreklær. Kanskje var han ikke engang klar over hvem han tjente? Paulus trodde jo han tjente Herren da han forfulgte de kristne, kanskje trodde Judas han var på den «gode» siden han også?

 

Forrige ukes andakt handlet om Dareios, den svake og forfengelige kongen som sendte Daniel i løvehulen. Kanskje var Judas, som Dareios, et svakt menneske som ble manipulert til skade for andre? Det er mye vi ikke vet. Men det vi vet, kan vi trekke lærdom av.

 

Det går an å være en del av menigheten, en del av et lederskap, til og med, og likevel gå i fiendens tjeneste. Det går an å bevitne under og store gjerninger, og likevel velge å kjempe imot. Det går an å få en tjeneste og et oppdrag, og likevel motarbeide det oppdraget man fikk.

 

Du som er kristen, du som tilhører en menighet, du har også fått oppdrag og tjeneste fra Herren. Hvem tjener du? Er du trofast mot oppdraget, eller lar du deg manipulere til å sabotere og motarbeide Guds rike?

 

Kanskje kan det være lurt, av og til, å tenke igjennom våre ord og handlinger; hvilke frukter har de produsert? Vår tjeneste i samfunn og menighet; bygger den Guds rike, eller river den det ned? Vår behandling av våre søsken og våre ledere, våre likes og kommentarer på facebook, hvilken sak tjener de? Hva motiverer våre valg, Guds ord og vilje, eller våre egne behov og lyster? Er du et redskap for Guds rikes utbredelse, eller er Gud et redskap for at du skal nå dine mål?

 

«Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
 prøv meg og kjenn mine tanker!
          
    Se om jeg følger avguders vei,
     og led meg på evighetens vei!»

Sal. 139, 23-24


Del denne artikkel på e-post

Del med dine venner: