Andakt: Harde ord (uke 33)

 

Av Gjermund Aglen

 

«Mange av disiplene hans sa da de hørte det: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?»

                                                                                                 Joh. 6, 60 

 

Vi liker ikke harde ord, ord som er vanskelige å forholde seg til, ord som stiller krav, ord som dømmer og avslører. Jesu disipler likte dem ikke de heller. Ordene det refereres til er Jesu ord om at Han er livets brød, og at det er bare gjennom troen på Ham det finnes frelse.

 

I vers Joh. 6, 66 ser vi at; «Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham.» Jesu ord ble for harde, de falt fra. Legg merke til at det ikke er Paulus’ ord eller Luthers ord eller Wesleys, Spurgeons, Wisløffs eller Hallesbys ord som ble for harde, det er Jesu ord. «Milde Jesus du som sagde…» Det var ikke alltid så mildt, det han «sagde», noen ganger var det direkte, brutalt og absolutt. Det er et enten/eller.

 

Denne Jesus er det vi tror på. Ikke en vanskelig og fordømmende Jesus, men en Jesus som elsker for høyt til å pakke inn eller relativisere sannheten. Han er brødet, Han er veien, Han er sannheten, for mange er dette harde ord. For mange ble det for harde ord.

 

Da Jesus gikk på jorda hadde Guds rike framgang, mennesker ble frelst, helbredet, disippelgjort og utrustet. Vi gleder oss over å se at dette fremdeles er ting som skjer. Vi gleder oss over nye disipler og vekst i menigheter og forsamlinger. Det er riktig å gjøre det, det er glede i Himmelen også over dette.

 

La oss likevel huske at ikke engang Jesus, da han gikk her på Jorda, opplevde bare vekst i disippelflokken. Mange trakk seg unna, fordi ordene Hans ble for vanskelige å forholde seg til. Det kan vi også oppleve i dag, og det kan være fristende å pynte på sannheten, å tilpasse ordene, slik at mennesker ikke føler seg støtt. Slik at Jesus blir mildere og enklere å ha med å gjøre.

 

Men det står i vers 63: «Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv.» Ordene er ånd og liv, også de harde ordene, også de vanskelige ordene. Når vi gjør som mange av disiplene gjorde, trekker oss unna og holder oss borte når ordene treffer oss, går vi glipp av ånden og livet. Vi kan kanskje kose oss med noen religiøse ritualer, men de hjelper ikke, uten ånd og liv.

Peter sier i vers 68-69, etter at Jesus spør de tolv om også de vil gå bort; «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

 

Det kan være fristende å gå bort når ordene blir harde, når det er mitt liv og mine valg som blir avslørt, når det er jeg som må omvende meg. Men, hvem skal jeg gå til? Det er Jesus som har det evige livs ord, og det er Ham jeg må følge hvis jeg skal nå målet. Det er Hans ord jeg må forholde meg til.

 

Noen vil velge å trekke seg unna i menigheter der ordet forkynnes klart og utilslørt, det er en sorg for dem som blir igjen, men vi kan ikke formilde Guds ord for å beholde mennesker på kirkebenkene, da mister vi ånden og livet. Det viktige er ikke hvor mange mennesker som kommer i kirken på søndag formiddag, men hvor mange mennesker som er forandret fordi de har vært der.


Del denne artikkel på e-post

Del med dine venner: