Andakt: Ånd og kjøtt (uke 26)

Andakt: Ånd og kjøtt (uke 26)

Av Gjermund Aglen foto: www.publicdomainpictures.net

 

Ånd og kjøtt

 

«Kirken er alltid mer enn en skole, men kirken kan ikke være mindre enn en skole.»

Jaroslav Pelikan

 

I ukens andakt skal vi prøve å lære noe! Jeg har, etter fattig evne, oversatt en artikkel fra Faithlife Study Bible av Steven E. Runge:

 

Ånden og kjøttet i Paulus’ brev

I Romerne 6 stiller Paulus et retorisk spørsmål om å fortsette å synde for at nåden skal bli større. Han svarer på spørsmålet med et annet spørsmål: «Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles leve i den?» (Rom. 6,2). Dette reiser spørsmålet hvorfor troende fremdeles kjemper med synd. Er noen troende på et vis defekte?

 

Jesu død og oppstandelse overvant ikke bare døden, en gang for alle, den gjorde troende i stand til å ha et nytt liv (Rom. 6,4; Kol. 3, 1-3). Paulus beskriver en tofoldig deling mellom kjøttet og ånden. Kjøttet beskriver Guds opprinnelige perfekte skapning, som nå er dødelig og i forfall som følge av syndens inntredelse i verden gjennom Adam (Rom. 5,12). Ånden er essensen av hvem vi er, den del av oss som lever videre etter at våre fysiske kropper dør. I 2. Kor. 4,16, stiller Paulus disse to i kontrast, der han sier at vårt ytre menneske går til grunne mens vårt indre menneske blir fornyet. Våre fysiske kropper vil fortsette å forfalle inntil Gud gir oss en ny, åndelig kropp (Rom. 8,23; 1. Kor. 15, 39-42).

Når Paulus snakker om å bli reist opp fra de døde når vi har trodd på Jesus, snakker han om ånden heller enn kjøttet. 2. Kor. 5,17 sier: «Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til.» Her beskriver det nye og det gamle; vår ånd.

 

Det er her det pågående problemet med synd oppstår. Selv om vår fysiske kropp en dag virkelig vil bli oppreist og forvandlet (1. Kor. 15,50-52), må vår nye ånd leve i en fallen kropp (Rom. 8,12-14). Tidligere var vår ånd syndens slave, men nå har ånden blitt satt fri fra dette slaveriet (Rom 6, 17-18). Paulus sier ikke at kroppen er ond – Gud skapte den, så han er ikke imot den – men i stedet bruker Paulus «kjøtt» som en metafor på der synden bor mens vi venter på våre syndfrie oppstandelseskropper.

 

Indre ånd og ytre kjøtt

Problemet med synd for troende kommer fra kampen mellom den nye indre ånden og vårt gamle syndige kjøtt (vårt gamle syndige selv). Siden ånden ikke lenger er en slave av synden, må vi ikke lenger adlyde lystene og begjærene i vårt kjøtt (Rom. 6, 12; 8, 12). Selv om syndige begjær bor i kjøttet, må vi anse oss selv som døde for synden (Rom 6,11; Kol. 3,15).

Den eneste måten vi kan overvinne synden på denne måten, er ved å leve i Ånden. Paulus sier at dersom vi lever i Ånden, dreper vi kroppens onde gjerninger (Rom. 8,13). Hva vi velger å rette vårt sinn imot avgjør forskjellen på liv og død (Rom. 8,6). Å leve i Ånden er den eneste måten vårt nye selv kan overvinne kjøttets begjær (Gal. 5,16). Paulus setter i kontrast de naturlige konsekvensene av begge alternativ: Åndens frukt versus kjøttets gjerninger (Gal. 5, 19-23).

 

Når Paulus behandler dette temaet i sine brev, fokuserer han på «allerede nå/ennå ikke»-spenningen i det kristne livet. Gjenfødelsen av vårt indre åndelige vesen gjør oss i stand til å leve for Gud, slik Han hadde til intensjon. Men siden vi fortsatt lever i våre jordiske kropper, fortsetter vi å leve i kampen mellom kjøttet og ånden. Hvis vi tillater vår indre ånd å adlyde kjøttet, velger vi å tillate synden å regjere over oss igjen (Rom. 6, 12-13). Paulus gir oss håp mens vi venter på «ennå ikke». Hele skaperverket venter med oss på den samme gjenopprettelse og oppfyllelse av Guds opprinnelige intensjon (Rom. 8, 18-19).

Steven E. Runge


Del denne artikkel på e-post

Del med dine venner: