Av Gjermund Aglen

(Tidligere publisert andakt fra 2016)

«Lufta står og dirrar av eit kjenslehysteri, det er så mange folk som føler, alt blir avgjort av kjemi. Og eg blir dregen inn i suppa, dette tåreartilleri, og to og to er`kje fire, men nokon føler at det er ni.»

- Odd Nordstoga & Admiral P.

Jeg har fått denne sangen på hjernen, Enkle Gleder med Odd Nordstoga og Admiral P. Den går jevnt og trutt på NRK P1 om dagen.(Sommeren 2016) Så kan den kanskje også brukes som utgangspunkt for en andakt?

Jeg synes særlig den siterte strofen av sangen er utrolig beskrivende for det samfunnet vi lever i; «det er så mange folk som føler, alt blir avgjort av kjemi….og to og to er`kje fire, men nokon føler at det er ni.»

I dag kan man si, i fullt alvor; «jeg føler at det er sant at…» Har du vært ute for den formuleringen? Hvordan kan du føle at noe er sant? Kan sannheten avgjøres av følelser?

Vi er ofte gode på følelser i kristne sammenhenger, selv om vi er flinke å understreke at vi ikke kan bygge på dem, men fornuften kommer gjerne i andre rekke. Så er følelser også viktige, og skal tas på alvor, men de er dårlige redskaper i jakten på sannheten. De kan i beste fall identifisere enkle, subjektive sannheter, som at rips smaker bedre enn solbær.

I dag er det imidlertid følelsene som brukes også for å avgjøre større, objektive sannheter. Sannheter som angår andre mennesker, som angår samfunnet og verden som sådan. Det finnes ingen absolutter, hvis det føles som om de ikke finnes. Jeg føler derfor er jeg, og det jeg føler, det er jeg. Hvem jeg er, defineres av mine følelser.

Dette er greit så lenge følelsene stemmer over ens med virkeligheten, men hva når de ikke lenger gjør det? Kan vi da være ærlige å si at følelsene tar feil, eller kanskje til og med at følelsene er feil? Det som føles urettferdig, er ikke nødvendigvis urettferdig, det vet vi som har små unger! Det som føles rett er ikke nødvendigvis rett, det som føles sant er ikke nødvendigvis sant. Dette vet vi jo, hvis vi tenker oss om, men mange gjør ikke det, de føler i stedet.

«Om han berre kunne tenkje lite grann», synger Nordstoga. Om vi bare kunne tenke lite grann, så ville vi se at to og to er fire, uavhengig av hva noen måtte føle.

Det finnes nemlig absolutter, og vi trenger dem. Vi trenger absoluttene for å unngå kaos. Vi trenger matematikk og vi trenger Gud, og for å finne begge, trenger vi å «tenkje lite grann.»

I 2011-oversettelsen av Bibelen forekommer ordet «følelser» èn gang; «En dåre gir utløp for alle sine følelser, den vise holder dem tilbake.» Ordspr. 29,11. Ordet tanker eller tenke finnes side opp og side ned. Nå skal vi være forsiktige med å dra dette for langt, andre ord som beskriver følelser finnes vel også, men det sier kanskje noe om fokuset i Bibelen.

Det finnes sannhet utenfor meg selv, som er uavhengig av mine følelser. Det finnes til og med sannheter i og om meg, som er uavhengig av mine følelser.

I vårt samfunn, med store krav til suksess, utseende, prestasjoner osv. er det mange mennesker som føler seg mislykket, lite verdt. Ja for noen går det så langt at livet føles så vanskelig at døden føles som et bedre alternativ. Nå kommer vi inn i det som virkelig er alvoret i «kjenslehysteriet». Vi trenger et alternativ til disse følelsene. Vi trenger absolutte sannheter som står utenfor, vi trenger å rope ut at dette ikke er sannheten! Det er bare følelser, sannheten er en annen, «om han berre kunne sjå seg litt omkring», løft blikket! Den Allmektige Gud, skaperen av universet, elsker deg. Han elsker deg slik som du er, med dine seire og med dine nederlag, med dine gode følelser og dine dårlige følelser. Ja Han skapte faktisk hele universet bare for å gi sine elskede mennesker et sted å bo. Tenk over det. Det er lett å føle seg liten når man ser på tusenvis av stjerner millioner av lysår borte. Men, tenk på det, alt er skapt for deg!

Uansett hva du måtte føle; to og to er fire, Jesus elsker deg, og du er det mest verdifulle i hele skaperverket. Det tenker og mener jeg er sant, og jeg kan forsvare mine tanker og meninger saklig hvis de blir utfordret, og de er ikke avgjort av kjemi!