Ukas andakt: Se på Jesus (uke 47)
Av Gjermund Aglen
«Siden vi har et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet. Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet for at ikke Israels folk skulle se at glansen bleknet og tok slutt. Likevel ble deres sinn forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakt, og det blir ikke fjernet, for det er i Kristus det blir tatt bort. Ja, også i dag ligger sløret over deres hjerter hver gang det blir lest fra Moseloven. Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.»
2. Kor. 3, 12-18
«Derfor mister vi ikke motet. For Gud har i sin barmhjertighet gitt oss denne tjenesten. Vi tar avstand fra alt som er skammelig og ikke tåler lyset, vi bruker ikke knep og forfalsker ikke Guds ord. Åpent legger vi sannheten fram, og for Guds ansikt stiller vi oss selv fram så alle mennesker kan dømme oss etter sin egen samvittighet. Er vårt evangelium skjult, så er det skjult for dem som går fortapt. For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde. Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre og oss som tjenere for dere – for Jesu skyld. For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.
Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv. Vi er alltid presset, men ikke knekket, vi er rådville, men ikke rådløse, forfulgt, men ikke forlatt, slått ned, men ikke slått i hjel.»
2. Kor. 4, 1-9
Når kapittel fire begynner med «derfor» betyr det at forklaringen på kapittel fire er å finne i kapittel tre.
I kapittel tre snakker Paulus om jødene som har et slør over ansiktet, noe som hindrer dem i å se Kristus. Alle mennesker som ikke har tatt imot Jesus har et slikt slør, noe som gjør at de ikke ser Jesus, at Han ikke er en del av deres virkelighet.
Paulus forteller videre om hva som skjer når dette sløret tas bort; «Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. Herren, det er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.»
Sløret tas ikke bort før de vender om, men når de vender om, da får de virkelig se Herrens herlighet. De får se Jesus, de får se Hans herlighet, og dette fører til at de blir forvandlet.
Det er dette som skjer med oss når vi får se Jesus, og dette er det som i kapittel fire fører til at Paulus ikke mister motet. Selv om han møter motstand, selv om mennesker ikke ser, og ikke tar imot hans budskap, så gir han ikke opp. Han vet nemlig at når de først vender om, så skjer det noe. Når mennesker som har holdt Gud på avstand, først kommer nær Gud, så skjer en forvandling.
Paulus snakker av egen erfaring, hvem skulle trodd at kristenforfølgeren Paulus skulle bli forkynneren, læreren og misjonæren Paulus? Paulus opplevde en radikal omvendelse, han vet det er mulig, han vet at også andre usannsynlige kandidater kan bli radikalt omvendt, når sløret faller fra øynene deres.
Kan det tenkes at noen av oss kristne også går med et slør over øynene? Kan det tenkes at vi, hvis vi stritter imot omvendelsen, hvis vi insisterer på å kjøre vårt eget løp, gå vår egen veg, følge våre egne lyster og lengsler, kan komme til å miste Herrens herlighet av syne? Kan det tenkes at vårt syn kan bli sløret?
Vil ikke dette da bli en ond sirkel? Desto mer sløret blikket blir, desto vanskeligere er det å se Jesus, og vende om til Ham!
Nei, la oss se på Jesus, la oss ikke sløre til blikket, la oss vende om, overgi oss, søke inn i Guds nærvær, inn for Hans trone, inn i Hans herlighet, og la oss forme til det bilde Han har skapt oss til å være! La oss ikke kjempe imot Guds bearbeidelse, selv om den til tider kan være både kostbar og smertefull; la oss se, uten slør, uten filter, Den Hellige Allmektige Ærefryktinngytende Gud; Jesus Kristus vår Frelser. Det som forvandler mennesket er ikke studier av egen tilkortkommenhet eller skjematisk lovisk prestasjonsfokus.
Nei;
«vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.»
