Andakter/Ukas andakt: MIQLAT (uke 48)

Ukas andakt: MIQLAT (uke 48)

Av Gjermund Aglen 

 

«Herren sa til Moses: Tal til israelittene og si: Når dere går over Jordan og inn i landet Kanaan, skal dere velge ut noen byer som skal være tilfluktsbyer for dere. Dit kan en drapsmann flykte om han har slått noen i hjel av vanvare. Disse byene skal gi tilflukt til den som flykter fra en blodhevner, så drapsmannen ikke skal dø før han har stått til rette for menigheten og fått sin dom. Seks av de byene dere gir levittene, skal være tilfluktsbyer. Tre av byene skal dere peke ut på andre siden av Jordan og tre i Kanaan-landet. De skal være tilfluktsbyer. Disse seks byene skal gi tilflukt både for israelitter og for innflyttere og fremmede som bor blant dere, så den som har drept noen av vanvare, kan flykte dit.»

4. Mos. 35, 9-15

Dette kan jo virke som et pussig utgangspunkt for en andakt, men vi får vel gjøre et forsøk!

Den som drepte et annet menneske i kulturen i Midt-Østen fikk en blodhevner etter seg. Hvis noen drepte en av din familie, hadde familien rett til å ta livet av drapsmannen. For at den som, ved et uhell, kom i skade for å forårsake et annet menneskes død, skulle unnslippe denne hevneren etablerte Israelittene altså, på Guds ordre, tilfluktsbyer. I denne byen var han trygg, blodhevnerens rettighet strakk seg ikke dit inn.

Her dukker dette hebraiske ordet «Miqlat» opp, som jeg har stanset for i dag. Miqlat betyr tilflukt eller tilfluktssted. Det er noe eller noen du vender deg til for hjelp og trygghet.

Tilfluktssted – har du det? Har du et sted å søke tilflukt? Når livet blir vanskelig, når tvilen og utryggheten kommer snikende, når samfunnet rundt deg driver deg i en retning du ikke vil, har du et sted å gå?

Vi lever i en verden som ikke er vårt egentlige hjem, vi lever på okkupert land. Dette er livet for mennesker i Guds rike, vi har vårt hjem, vår identitet et annet sted. Den verden vi lever i tilhører også Gud, den er egentlig vår, men den er okkupert, og vi er fremmede.

Har du et trygt sted å være? Har du et trygt sted å gå til med det du strever med?

Jeg tror vi alle trenger Miqlat i våre liv. Vi trenger steder vi kan gå, vi trenger mennesker vi kan vende oss til, også når vi har snublet og falt, også når fasaden har slått sprekker. Vi trenger steder der blodhevneren ikke har adgang, der baktalelsen ikke slipper inn, der fordømmelsen og skammen ikke har myndighet, der noen kjenner oss på dypet, og ikke forlater oss, men gir oss tilflukt.

Den som klarer brasene, som har fasaden i orden; trenger ikke å søke tilflukt. Det er den sårede, den slitne, den tvilende som trenger tilflukt, det er den som har falt, som har prøvd å leve opp til en standard, som har hoppet høyde og revet, som trenger tilflukt.

Jeg trenger et Miqlat i mitt liv, og jeg takker Gud for at jeg har det! Jeg takker Gud for menigheten, og for de hjem, familier og enkeltmennesker som er mitt Miqlat, så er det mitt håp og min lengsel at også jeg og mitt hus kan være Miqlat for noen.

 

Jeg vil dele en sang med dere til slutt. Jeg har nylig oppdaget Simon Khorolskiy, som synger kristne salmer og sanger i episk format. Denne sangen er på russisk, og den er oversatt til engelsk i beskrivelsen under videoen. Den handler om at Himmelen er vårt hjemland, og beskriver lengselen dit, gjennom lidelser og prøvelser i verden.

https://www.youtube.com/watch?v=on7VPe_SG7s

 

Powered by Cornerstone