Av Gjermund Aglen foto: PxHere

 

«Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, vis til rette, tal til tukt og tal til trøst, med all tålmodighet og iherdig undervisning! For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret. De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter.»

2. Tim. 4, 2-4

 

Dette er Paulus’ formaninger til Timoteus, og det er Guds ord til oss som har en tjeneste som forkynnere, lærere og hyrder.

Hva er det vi forkynner? Er det våre tradisjoner? Er det våre erfaringer? Er det våre subjektive meninger? Er det kompromisser i og mellom kirkesamfunn? Er det hva jeg liker å si eller høre?

Eller er det sannheten?

Kan vi i det hele tatt, i dagens relativistiske samfunn, forkynne en objektiv sannhet? Kan vi våge å antyde at vi vet hva som er sant, og dermed at annerledes tenkende tar feil?

Tåler vi selv den sannheten vi bekjenner oss til?

Det er lett å være konservativ og tydelig når det gjelder andres synd og andres svakheter, men hva når Bibelen går i rette med de syndene vi liker?

I dag har vi en enorm mulighet til å skaffe oss den ene læreren etter den andre, slik vi selv finner for godt; vi har YouTube! Der finnes det mye bra, særlig for den som behersker engelsk, men det finnes også mye som ikke er så bra. Uansett hva du tror og mener, kommer du til å finne minst èn annen på YouTube som er enig med deg!

Tror du på sannheten, eller tror du på det du skulle ønske var sant?

Jeg skal komme med tre sitater og ett dikt i dag. De første to sitatene er fra George Orwell som skrev science-fictionromanen «1984»:

«If liberty means anything at all, it means the right to tell people what they do not want to hear.»

Hvis frihet betyr noe som helst, betyr det retten til å fortelle mennesker hva de ikke ønsker å høre.

«The further a society drifts from the truth, the more it will hate those that speak it.»

Desto lenger et samfunn beveger seg fra sannheten, desto mer vil det hate dem som uttaler den.

Sannheten vi er kalt til å forkynne er først og fremst Evangeliet. Tim Keller sier det slik i boka «The meaning of marriage»:

«The Gospel is this: We are more sinful and flawed in ourselves than we ever dared believe, yet at the very same time we are more loved and accepted in Jesus Christ than we ever dared hope. This is the only kind of relationship that will really transform us. Love without truth is sentimentality; it supports and affirms us but keeps us in denial about our flaws. Truth without love is harshness; it gives us information but in such a way that we cannot really hear it. God’s saving love in Christ, however, is marked by both radical truthfulness about who we are and yet also radical, unconditional commitment to us. The merciful commitment strengthens us to see the truth about ourselves and repent. The conviction and repentance moves us to cling to and rest in God’s mercy and grace.»

Evangeliet er dette: Vi er mer syndige og fulle av feil i oss selv enn vi våger å tro, men samtidig mer elsket og akseptert i Kristus enn vi våger å håpe. Dette er den eneste formen for relasjon som virkelig vil forvandle oss. Kjærlighet uten sannhet er sentimentalitet; den støtter og bekrefter oss, men holder oss i fornektelse om våre feil. Sannhet uten kjærlighet er strenghet; den gir oss informasjon, men på en sånn måte at vi ikke virkelig kan høre den. Guds frelsende kjærlighet i Kristus er imidlertid kjennetegnet av både radikal sannhet om hvem vi er og samtidig også radikal, ubetinget forpliktelse til oss. Den nådefulle forpliktelsen gir oss styrke til å se sannheten om oss selv og vende om. Overbevisningen og omvendelsen driver oss til å klynge oss til og hvile i Guds nåde og miskunnhet.

Hvis dette er sannheten, så er den verdt å forkynne, og den er verdt å lide for!

Så er det alltid godt å få ting satt i perspektiv. Samfunnet beveger seg i en retning der det blir stadig trangere rom for å ytre det vi er overbevist om, når det ikke lenger stemmer med folkeflertallet. Likevel skal vi huske at det har vært langt verre før, og de aller, aller fleste kristne som noensinne har levd har mindre frihet og langt mer forfølgelse enn oss. La oss derfor bruke den friheten vi har, så lenge vi har den!

Et lite dikt om «Lygn og sanning» til slutt. Skrevet av Bernhard Tjomsland våren 1944, noen måneder før han ble arrestert av Gestapo for illegal virksomhet, og satt på Grini fram til frigjøringen. Sannheten er kostbar, og mange har betalt langt høyere pris for sannheten enn de fleste av oss kommer til å gjøre.

Lygn og sanning

Stridande standa

om idè og system

som verda skal sanna

i tider som kjem.

No åndsmakter strider

om romet på jord

og tusental lider

for store menns ord

men ingen kan seia

 

kva rett er og galt

for sanning må teia

der lygn blir fortald

Til åtak i myrke

er lygna ekspert

men sanningas styrke

er desto meir verdt!