Ukas andakt: Tid (uke 1)
Av Gjermund Aglen fptp: Pxhere
«Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist.»
Fork. 3,11
Ved inngangen til et nytt år er det kanskje naturlig å reflektere litt over tiden som går. Dette er noe som ser ut til å komme som en overraskelse på alle mennesker, fra tid til annen. «Nei, så stor du er blitt!» «Er det allerede tjue år siden vi gikk på skolen sammen?»
C.S. Lewis undret seg over denne undringen, og skrev bl.a. i et brev: “Notice how we are perpetually surprised at Time. ('How time flies! Fancy John being grown-up and married! I can hardly believe it!') In heavens name, why? Unless, indeed, there is something in us which is not temporal.”
Legg merke til hvordan vi er vedvarende overrasket av tiden. («Som tiden flyr!» «Tenk at John allerede er voksen og gift! Jeg kan nesten ikke tro det!») I himmelens navn, hvorfor? Hvis ikke det faktisk er noe i oss som ikke er temporalt.»
De to tingene som alle mennesker til alle tider har erfart, og som skulle være de mest naturlige ting av verden for oss; tiden og døden, ser like fullt ut til å komme overraskende på oss. Lewis sammenligner det med en fisk som stadig lar seg overraske over at vannet er vått.
Vi er skapt for noe annet enn en kort tid i aldring og forfall. Vi er skapt for en evighet, vi er skapt for en tilværelse der ingen eldes og dør, evigheten har han lagt ned i våre hjerter.
