Av Gjermund Aglen

«Det er bedre å være to enn én;
          de får god lønn for sitt strev.
          
    For om de faller, kan den ene
          hjelpe den andre opp.
          Men stakkars den som er alene!
          Faller han, er det ingen
          som kan reise ham opp.
          
    Når to ligger sammen, blir de varme,
          men hvordan kan den som ligger alene, holde seg varm?
          
    Om én blir overvunnet,
          kan to holde stand.
          En tretvinnet tråd
          ryker ikke så fort.»

Fork. 4, 9-12

Dette er en tekst som ofte siteres i sammenheng med bryllup og ekteskap. Egentlig handler det om vennskap; og det er noe grunnleggende viktig i et ekteskap. Men det er også viktig utenfor ekteskapet, og derfor er denne teksten relevant for alle mennesker; gifte eller ugifte.

Vennskap er noe som er viktig for oss mennesker, men som likevel ofte blir behandlet og omtalt som noe sekundært. «Vi er bare gode venner». Bare gode venner?

Vi lever i et samfunn som setter romantisk kjærlighet høyt. Så høyt at når det ikke finnes romantisk kjærlighet, eller et seksuelt forhold, sier vi «bare gode venner». Livet har lært meg at det ikke er noe «bare» med gode venner! Selv om jeg er gift (og gift med en av mine aller beste venner), selv om jeg har foreldre, barn og andre familiemedlemmer, så gir de nære, gode vennskapene (som «bare» er vennskap) noe jeg trenger.

Jeg tror at alle mennesker, uavhengig av sivilstatus, trenger vennskap; en kjærlighet mellom mennesker som ikke er motivert av seksuell tiltrekning, romantiske følelser eller slektsbånd. En kjærlighet som ikke er forpliktet juridisk eller genetisk, men som likevel er trofast, åpen og intim.

Tim Keller skriver i boka «The meaning of marriage»: «There are two features of real friendship – constancy and transparency. Real friends always let you in, and they never let you down.» Det er to kjennetegn på ekte vennskap – standhaftighet og gjennomsiktighet. Ekte venner slipper deg alltid inn, og de svikter deg aldri.

En god venn, er en som kjenner deg på dypet, en som har tilgang til de sidene av deg som du ikke viser offentlig. En som vet ting om deg, som du ikke forteller andre, men som likevel elsker deg, og går sammen med deg. En ekte venn er en som kan komme på besøk, uten at du må panikkrydde først!

En god venn er standhaftig, en god venn er trofast. En god venn forlater deg ikke når du møter motgang, en god venn forlater deg ikke når han/hun møter motgang. En god venn er ikke en som bare liker deg når du er på ditt vakreste, og mest vellykkede. En god venn liker deg, og går sammen med deg også når dine svake sider synes, når du har snublet i gjørma og mislyktes.

Men, Keller påpeker en tredje kvalitet ved vennskap; sympati. Det ordet egentlig betyr (sym-pathos) er felles lidenskap. Keller skriver: «This means that friendships are discovered more than they are created at will. They arise between people who discover that they have common interests in and longing for the same things.»

Dette betyr at vennskap blir oppdaget mer enn skapt av vilje. De oppstår mellom mennesker som oppdager at de har felles interesser og lengsler etter de samme ting. Mine beste venner har jeg oppdaget!

C.S. Lewis sier at essensen av vennskap er utbruddet «You too?»; Du også?

Mens romantisk kjærlighet er to mennesker som ser på hverandre, er vennskap to mennesker som står side ved side og ser på det samme, og blir rørt og oppslukt av det sammen. Lewis sier det er derfor mennesker som bare vil ha venner, aldri får noen, fordi vennskap alltid handler om noe annet, noe vi har felles utenfor oss selv.

Som kristne søsken har vi dette felles, både utenfor og i oss selv; Jesus!

Keller summerer: «Friendship is a deep oneness that develops as two people, speaking the truth in love to each other, journey together to the same horizon. Spiritual friendship is the greatest journey of all, because the horizon is so high and far, yet sure – it is nothing less than «the day of Jesus Christ» and what we will be like when we finally se him face-to-face.»

Vennskap er en dyp enhet som utvikler seg når to mennesker, som taler sannhet i kjærlighet til hverandre, reiser sammen mot samme horisont. Åndelig vennskap er den største reisen av alle, fordi horisonten er så høy og fjern, men sikker – det er ingenting mindre enn «Jesu Kristi dag» og det vi vil være når vi endelig ser Ham ansikt til ansikt.

Vi er bedre sammen, enn vi er til sammen hver for oss!

Så kan vi lytte sammen til Lauren Daigle som synger om vår beste venn; Jesus! "Hva har jeg gjort for å fortjene en kjærlighet som denne?", synger hun. Gud har gitt sin kjærlighet til oss, det er det største, men Han har også gitt oss kjærlighet til hverandre, og det er ikke lite det heller…

Lauren Daigle ~ Love Like This