Av Gjermund Aglen  bilde: Pixabay

«En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet. Prøv hva som er til glede for Herren! Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de bærer ingen frukt. Avslør dem heller! Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys. Derfor heter det:
          Våkn opp, du som sover,
          stå opp fra de døde,
          og Kristus skal lyse for deg.
Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje. Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren. Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.»

Ef. 5, 8-20

Paulus forteller oss at vi er lysets barn, vi er gått over fra mørkets rike til lysets rike. Så advarer han lysets barn mot mørkets gjerninger; mot det som gjøres i det skjulte.

«Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys.»

Vi som er lysets barn er kalt til å leve i lyset; til å være transparente – gjennomsiktige. Det betyr ikke at vi skal bekjenne våre synder ved enhver anledning og i et hvert offentlig rom. Men det betyr at vi omgir oss med mennesker vi kan være åpne med, mennesker som vi lar kjenne oss på godt og ondt. Det betyr at vi gir andre tilgang til våre tanker og følelser, til våre uvaner og våre små og store kamper. Det betyr at vi sørger for at vi, når vi må velge mellom det som er enkelt og det som er rett, ikke står alene, men har noen med oss som vet, og som holder oss ansvarlig for våre valg.

Det betyr at vi ikke dekker over, bortforklarer og unnskylder oss, men erkjenner og lar lyset avsløre. En god menighet, et godt vennskap kjennetegnes ikke ved at vi elsker hverandres gode sider, men at vi elsker hverandre også når vi får se de dårlige.

Dessverre har vi i den siste tid, gjentatte ganger, sett overskrifter i media om kristne ledere som er blitt tatt med buksene nede – i overført og ikke fullt så overført betydning. Mennesker som har hatt tillit, som har blitt sett opp til, som har blitt etterfulgt av mange kristne; men som har levd med gjerninger i det skjulte.

Kanskje begynte det i det små – den som ikke er tro i smått, er heller ikke tro i stort! Agatha Christies Miss Marple avslører en morder bl.a. fordi hun får servert kake som morderen påstår er hjemmelaget, men som Miss Marple gjenkjenner som «kjøpekake». Konklusjonen hennes er at der det er små løgner, følger det gjerne større løgner.

Hva er løsningen? Hvordan får vi bukt med det som er i det skulte?

Paulus gir svaret! «Alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som kommer for dagen, er lys.» Våre svakheter, våre synder, vår avhengighet har makt over oss bare så lenge de forblir i det skjulte. Når de kommer ut i lyset, mister de makten. Det betyr ikke at de forsvinner, i alle fall ikke umiddelbart, men de tvinger oss ikke lenger inn i det skjulte, inn i mørket.

Jeg har sitert Michael Ramsden før, når han sier: «Å bestemme seg for å bli kristen, er ikke å bestemme seg for å bli perfekt, det er å bestemme seg for å bli tilgitt.»

Som kristne ledere er vi forbilder, derfor stiller vi strenge krav til den som skal bli leder. Det kanskje viktigste kravet til en leder er integritet, og integritet er det vi gjør når ingen andre ser på!

Kanskje skulle vi som ledere være forbilder først og fremst når det gjelder å leve i lyset, ikke bare med vår styrke og våre seire, men også med våre svakheter og våre nederlag? Det er ikke alt i mitt liv som er forbilledlig og det er sannsynligvis ikke alt i ditt liv som er forbilledlig heller. Kanskje kan vi likevel være forbilder i erkjennelse og ærlighet; og kanskje vil det gjøre terskelen til menigheten og til Guds rike lavere?

Casting Crowns har en sang som heter «Broken Together». Den handler egentlig om ekteskapet, men i Bibelen ser vi at ekteskap og menighet har mye til felles.

«Maybe you and I were never meant to be complete,

Could we just be broken together?

If you can bring your shattered dreams, and I’ll bring mine

Could healing still be spoken, and save us?

The only way we’ll last forever, is broken together!

Casting Crowns - Broken together