Ukas andakt: Det er en løve der ute! (uke 34)
Av Gjermund Aglen
Den late sier: «Det er en løve der ute,
jeg kunne bli drept midt på torget!»
Ordspr. 22, 13
Det står mye om den late i Ordspråkene, en del litt morsomt, og det meste svært treffende! Den late sier «Det er en løve der ute…» Den late har alltid en unnskyldning, og overhengende fare er vel alltid blant de bedre?
Nå sier ikke den late at det er en løve der ute fordi det faktisk er det, eller fordi han faktisk er redd, men for å slippe å gå ut!
Noen ganger har vi kanskje slike løver, de fleste av oss. Overhengende farer, problemer, utfordringer, ting som er beleilig uoverkommelige slik at vi ikke behøver å foreta oss det vi gjerne vil slippe.
Nå har vi faktisk noen løver der ute, noen farer vi må forholde oss til. I våre dager er vel den pågående pandemien en slik høyst virkelig løve, og den har begrenset oss nokså mye det siste halve året. Kirkedørene har vært stengt, aktiviteten har vært på et minimum, og de store samlingene har stått på pause.
Så er pandemien pågående, men det er likevel rom for en økt aktivitet, og vi legger opp til, så langt det er tilrådelig og innenfor smittevernreglene, å holde gudstjenester, å samles til søndagsskole, ungdomssamlinger og leirer.
Å samles som kirke vil være mer utfordrende under de rådende forhold, det vil kreve mer av oss; både som ansatte, frivillige ledere og deltakere. Å drive menighet vil være mer arbeidsomt enn vi er vant til, å delta i fellesskapet vil kanskje på noen måter være litt annerledes enn før. Men la ikke dette bli en løve der ute!
La ikke ekstra arbeid, større avstand eller grundigere vask bli uoverstigelige problemer som holder oss borte fra fellesskapet. Selv om det byr på utfordringer, tror jeg at det vil gå lettere enn vi tror (i hvert fall etter hvert), det vil bli hyggeligere enn vi frykter og vi vil være bedre sammen enn vi er hver for oss!
Så er det en løve der ute; Løven av Juda! Han er ikke tam, han er ikke ufarlig, men han er på din side!
