Av Gjermund Aglen  Bilde: pixabay

Joh. 11, 1-44

Søndagens prekentekst er fortellingen om da Jesus vakte opp Lasarus fra de døde. Kanskje et av de mest spektakulære miraklene Han gjorde.

Jesus er ofte i Betania hos Marta, Maria og Lasarus. Vi synes kanskje vi kjenner dem litt; Marta som er den flittige, omsorgsfulle, tjenende, som legger mye, kanskje i overkant mye, arbeid i at alle andre skal ha det bra. Maria som er den lyttende, lærevillige, men også betjenende; det er hun som salver Jesus.

De er svært ulike disse to søstrene. Likevel ser vi i dagens tekst at de sier det samme når de møter Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død…», sier Marta – Maria sier «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.»

Disse to ulike kvinnene sier det samme (selv om Marta riktignok sier litt mer enn dette), men Jesu respons er ulik. Marta møter Han med teologi; Han sier at Lasarus skal stå opp, Han sier at Han (Jesus) er oppstandelsen og livet, og han utfordrer henne; «Tror du dette?» De har en samtale med spørsmål og svar. Dette trengte Marta i sin sorg.

Maria møtes ikke med teologi, ikke med løfter om oppstandelse eller utfordrende spørsmål om hennes tro. I møte med Marias sorg gråter Jesus. Dette trengte Maria i sin sorg.

Så skjer underet, Jesus vekker Lasarus fra de døde. Underet får begge, broren som var død kommer tilbake til livet.

Dette kan være nyttig lærdom for oss; selv om mennesker sier det samme, stiller de samme spørsmålene, så er det ikke sikkert de har behov for samme respons. Noen trenger solide teologiske svar, grundig undervisning, kunnskap og utfordring. Andre trenger noen å gråte sammen med, å oppleve at noen blir opprørt og kjenner deres smerte.

Den kjente apologeten Ravi Zacharias var alltid opptatt av at en ikke bare skal svare på spørsmålet, en skal svare spørsmålsstilleren. Det er et menneske bak spørsmålet som trenger å bli møtt som den vedkommende er. Selv om Jesus på ett tidspunkt gikk i rette med Marta, og berømmet Maria, forlanger han ikke at Marta skal bli Maria! Han forlanger ikke at vi skal bli hverandre. Å bli mer lik Jesus betyr ikke nødvendigvis at vi blir mer lik hverandre, fordi det er vi sammen som er Kristi kropp i verden. Det er vi til sammen som ligner mer og mer på Jesus.

Dette er nok et område der vi ofte gjør feil, i hvert fall gjør jeg det. Mennesker som tilsynelatende er Martaer kommer med spørsmål, som jeg forsøker å besvare med grundig utgreiing, mens vedkommende egentlig trengte noen å gråte med. Eller en som virker som en Maria, men som egentlig har behov for en dypere samtale, å ha et sted å komme med sine spørsmål og faktisk få svar, blir kanskje møtt med medfølelse mens spørsmålene blir oversett og står ubesvart.

Så har vi en vei å gå i det å møte hverandre som dem vi er, og noen av oss er nok bedre på å møte Marta, mens andre kommuniserer bedre med Maria, og vi skal heller ikke bli hverandre! Men uansett har vi den samme Jesus som vakte opp Lasarus. Han kjenner oss og vet nøyaktig hvem vi er og hva vi trenger, og Han møter oss slik vi trenger å bli møtt. Så får også vi det samme miraklet, enten vi er Marta eller Maria; tilgivelse for syndene og oppstandelse fra de døde!