Ukas andakt: Følg meg (uke 46)
Av Gjermund Aglen
«Deretter gikk Jesus ut. Da fikk han se en toller som het Levi. Han satt på tollboden. Jesus sa til ham: «Følg meg!»»
Luk. 5, 27
Da Jesus kalte sine disipler sa han «Følg meg!». Noen ganger tenker vi oss at når mennesker får et kall fra Gud, så får de et mål, en tjeneste der framme. De har et kall til å bli misjonær eller et kall til å bli pastor eller forkynner eller hva det nå måtte være. For noen er det kanskje slik, de opplever tidlig i livet å få et konkret kall til tjeneste. Men jeg tror det er unntakene.
Disiplene fikk ikke et kall til å bli det de ble, de fikk et kall til å følge Jesus. Det var ved å følge Jesus at de ble det de skulle bli!
Noen ganger er det godt å ha noen å følge etter. Når du ikke vet veien, kan det være fint å ha en kjentmann foran seg som leder an; en som vet hvor man skal gå. Andre ganger kan det være frustrerende å følge etter noen. Vi vil gjerne vite på forhånd hvor vi skal, hvor langt det er igjen til vi er framme. Kanskje synes vi kjentmannen går for sakte, tar for lange omveier, stopper for ofte for å hvile.
Vi er alle kalt til å følge kjentmannen, han som har gått veien før, han som vet hva som ligger foran. Han vet hvor vi skal og hvor langt det er igjen, han vet hvilke strabaser vi må igjennom. Han vet når vi må hvile for å ha krefter til å klare den neste kneika, han vet hvilke «snarveier» vi må unngå for å komme velberget fram. Han vet hvor vi skal, og han vet hvor vi skal være akkurat nå.
Du er ikke kalt til et mål, du er kalt til en vei! I Apg. omtales de kristne som dem som følger Veien. Livet i etterfølgelse av Jesus er målet. Dette livet; denne veien, tar aldri slutt – den varer inn i evigheten! Jesus vil aldri lede deg ut av sitt rike, på hans vei er du trygg; evig trygg!
Følg Jesus! Steg for steg; du ser kanskje ikke lenger fram enn ryggen på han som går foran, men det er alt du trenger! Du vet aldri hvor neste steg fører og du vet aldri hvilket steg som er det siste. Kallet; tjenesten, er ikke noe som ligger langt der framme et sted, det er det livet du lever på veien. Ofte ser vi ikke Guds plan og ledelse før etterpå; når vi ser oss tilbake.
