Andakter/Ukas andakt: Enten / eller (uke 49)

Ukas andakt: Enten / eller (uke 49)

Av Gjermund Aglen

 

  1. «Jeg tror ikke på Gud, jeg tror på vitenskapen.»
  2. «Det er ikke Bibelen som er vår herre, men Jesus.»
  3. «Vi har enten en levende, erfaringsbasert tro, eller en død teologisk, doktrinebasert tro.»
  4. «Kristendommen er ikke en religion, men en relasjon.»

 

Sånn kunne vi fortsatt med ting som framstilles som enten/eller. Noen av disse tingene har noe sant i seg, andre er direkte falske motsetninger. Noen av disse tingene har jeg sagt selv, men så har jeg tenkt litt…

Av en eller annen grunn har mennesket en tendens til å tenke enten/eller, mens virkeligheten ofte er både/og. Det betyr ikke at det ikke finnes klare motsetninger som godt og ondt, lys og mørke, tro og vantro. Men det betyr at noe av det vi tenker som motsetninger, egentlig ikke er det.

  1. Jeg tror på Gud og jeg tror på vitenskapen, jeg tror til og med både på Bibelen og vitenskapen. Det kan jeg; fordi jeg tror at der Bibelen og vitenskapen tilsynelatende er i konflikt, er det fordi jeg enten misforstår Bibelen eller vitenskapen, problemet er altså i min hjerne og ikke i Bibel eller vitenskap.
  2. Du kan ikke tro på Jesus uten Bibelen, det er Bibelen som forteller deg hvem Jesus er. En hvilkensomhelst ånd eller person kan innbille deg at han er Jesus, om du ikke har et fast holdepunkt, en beskrivelse av hvem han er. Uten Bibelen kommer du til å lage deg din egen Jesus å tilbe, og den Jesusen er en avgud. Du kan ikke tro på Bibelen uten Jesus, fordi Bibelen handler om ham, han er den mest sentrale figuren i Bibelen. Dette er altså det motsatte av en motsetning, det er to ting som er totalt avhengig av hverandre, du kan ikke få den ene uten den andre!
  3. Det er mulig å ha en levende tro, basert på erfaringer, uten å vite så mye om det du tror på, de aller fleste nyfrelste har det. Det går også an å ha teologien på stell, å kunne alle de rette læresetningene og likevel være død. Men du trenger ikke å velge! Det går faktisk an å ha en levende tro, basert på kunnskap om læresetninger og erfaringer. Jeg vil faktisk anbefale det, da det er en slik tro som holder når det blir vanskelig! Vit hva du tror på og lev det!
  4. Så har jeg spart den tøffeste til slutt, for dette sier vi virkelig hele tiden! Kristendom er en relasjon, men betyr det at det ikke er en religion? Hvis vi mener at religion er menneskets strev for å bli god nok for å komme til himmelen, så er ikke kristendommen en religion. Men er det det folk flest mener når de bruker ordet religion? Store norske leksikon sier mye om religion, bl.a. følgende:

«En vanlig definisjon er at religion er troen på guddommelige eller overnaturlige vesener, som guderenglerdemoner eller hellige dyr. I tillegg preges religioner gjerne av at den troende mener å kunne kommunisere med slike overnaturlige vesener. Dette kan skje i form av bønnoffer eller andre rituelle handlinger.»

Nå skal det sies at SNL også sier at religion er «menneskers forhold til noe som er utenfor virkeligheten», noe som får meg til å spørre hva de mener med «virkeligheten»… Men jeg vil stille følgende spørsmål; er kristendommen ikke en tro på guddommelige eller overnaturlige vesener? Mener ikke kristne at vi kan kommunisere med slike vesener i form av bønn? Jeg tror svaret på spørsmålene er ganske åpenbart.

Jeg tror absolutt kristendom er en religion, i den betydningen av ordet som folk flest bruker. Det betyr at hvis vi sier den ikke er det, forvirrer vi folk. Da må vi i det minste forklare hva vi mener med ordet religion, og hvorfor vi mener noe helt annet enn de fleste andre, når vi bruker det ordet. Kristendom er en religion, men det er også en relasjon. Religionen er faktisk en forutsetning for relasjonen; fordi hvis vi ikke tror på guddommelige eller overnaturlige vesener og ikke tror vi kan kommunisere med dem, ja så kan vi umulig oppnå en relasjon med Gud! Det er fullt mulig å ha en religion uten relasjon, men det er ikke mulig å ha relasjon med Gud uten religion (I den vanlige betydningen av ordet).

 

Slik kunne vi ha fortsatt en stund, og dette er allerede en lang andakt! Men la oss i det minste tenke oss litt om, når vi presenteres for fyndige memes eller fine formuleringer fra en prekestol; er det virkelig et spørsmål om enten/eller? Kan det tenkes at det egentlig er snakk om både/og?

Når vi planlegger ting og gjør prioriteringer, så er det lett å tenke at vi må gjøre enten det ene eller det andre. Men at vi prioriterer noe betyr ikke at vi bare skal gjøre det. Det betyr bare at det er det vi skal gjøre først! Noen ganger trenger vi å ha fokus på enkelte ting fordi de faktisk er de viktigste her og nå, det betyr ikke at ingenting annet er viktig, det betyr bare at om vi skal få gjort både/og, må noen ting gjøres først.

Hvis vi prioriterer bønn er ikke det for at vi bare skal drive bønnearbeid, men det er fordi vi tror at det arbeidet må være på plass som en grunnmur for alt det andre arbeidet vi driver. Hvis vi prioriterer arbeid for barn og unge, er ikke det fordi vi ikke skal drive arbeid rettet mot voksne og eldre, men det er fordi det er i barndom og ungdom de fleste kommer til tro, og det er da de fleste mister sin tro. De aller fleste av oss som er troende voksne (og de som er troende eldre) er troende i dag fordi de tok et bevisst valg som unge. (I dag forsvinner 70% av unge voksne ut av kristne menigheter, kanskje vi trenger å stoppe lekkasjen mens vi ber om vekkelse? (Fordi det er heller ikke enten/eller))

Det trenger ikke å være enten/eller, vi kan faktisk få både i pose og sekk! La oss takke Gud for det, han som er både èn og tre!

Newsboys - We Believe

 

Powered by Cornerstone