Av Gjermund Aglen

«Jeg vet at min gjenløser lever.

Som den siste skal han stå fram i støvet.

Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud. 

Mine øyne ser, det er jeg som får se ham, ikke en fremmed.

Mitt indre fortæres av lengsel!»

Job. 14, 25-27

I sin lidelse og sine klagesanger har Job et håp og en lengsel; et oppstandelseshåp! Tenk det! Tidlig i det gamle testamentet finner vi håpet om et liv etter dette, et liv der Job skal få se Gud; sin gjenløser.

Jeg synes det er verdt å reflektere, kanskje til og med meditere over det Job sier i det siste verset, det som han lengter etter; «Mine øyne ser, det er jeg som får se ham, ikke en fremmed.»

Tenk på det, en dag skal dine øyne se Gud, du; ikke en fremmed skal se ham!

Du blir ikke erstattet av en annen, du opphører ikke å eksistere og går over til å bli en del av noe annet, nei du vil fremdeles være deg; forvandlet, i en ny kropp og en nyskapt verden, men likevel deg selv!

Det var deg han døde for, det er deg han elsker, det er deg han adopterte inn i sin familie, og det er dine øyne som skal se ham.

Lytt gjerne til Zach Williams som synger om den dagen vi alle skal se Jesus, ansikt til ansikt, "Face to face"